Endelig kom skrivelysten tilbake.

Etter en laaaaaaaang våt sommer hjemme med en kropp som har krangla non stopp og en Pode som har kjeda seg mer enn vanlig har jeg endelig fått hue opp av grøfta. I hvertfall litt.

I tillegg sitter jeg å venter på at nav skal bestemme om jeg har vondt nok til å fortsatt få rehabiliteringspenger. Bare det er en påkjenning jeg ikke unner noen.
Hvis jeg får avslag sitter jeg uten penger til husleie og mat. Så i natt fikk jeg pusteproblemer,og de siste 5 nettene har jeg kanskje sovet 15-20 timer,og angstpaddene bare vokser.

Hvordan kan man få bedre helse av dette lurer jeg på,skjønner de i det hele tatt at de skalter og valter med andres liv på den måten?

Det er akkurat dette som har gjort at jeg har tatt jobber jeg egentlig ikke har helse til å ta,fordi usikkerheten er for stor når man har med nav å gjøre.

Jeg kan ikke fatte at de ha lov til å holde på sånn. Jeg skjønner at de er underbemannet,men ærlig talt.

Så nå prøver jeg å finne mot til å ringe dem igjen,får jeg avslag vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Over og ut fra en fortvila mamma.Alle forslag mottas med takk.

Herr "tvangstanke" har nå leid ut vår gamle leilighet.

Jeg må jo innrømme at jeg har vært nyskjærrig på hvor mye hushaien som var så utrolig snill å leie oss ei muldvarphule i dårlig forfattning hadde tenkt å få haia inn fra nye leieboere. Jeg betalte kr 6700 ink.strøm. Vi bodde der i 3 år og husleia begynte på 5200!

I går fant jeg den på Finn.no med bilder og hele pakka. Han har pussa opp,satt inn nytt dusjkabnett(det gamle hang og slang),lagt inn stor servant på badet(det eksisterte ikke før).
Prisen? 5500+strøm! Halloo,greit med opp og ned renter,men alikevel.

I tillegg beskrev de seg i annonsen som greie,hygglige mennesker!

Først ble jeg dritforbanna,så gikk jeg over til å håpe på leieboere fra
h............

Jeg mener,er det meg det er noe feil med her,eller er det der helt på pottittjordet?

Sola skinte langt inn i sjela i går:)

Etter å ha vært temmelig tilbakeholden med shopping en veeeldig lang periode må jeg jo bare innrømme at det begynt å rykke til i shoppegenet mitt. Vel,ikke bare litt heller. Var vel nærmere desperat er den egentlige usminkede sannhet.

I går var gudsjelovdagen(en uttrykk fra min pappa),det vil si lønning. Poden ble utstyrt med 100 lappen sin og var veldig fornøyd.En iten digresjon:Etter ar poden har fått faste oppgaver som han kan gjøre når det passer han og i hans eget tempo uten mammagnål(du messer du mamma),har dette ukepengeopplegget funka over all forventning.TIl og med han egen forventning. Liksom ikke noe enganggsgreie heller,har funka i flere uker nå. Det gå på å rydde på rommet selvfølgelig,der stod det jo tallerker,glass,flasker,papir,div spisebestikk osv osv.
Siden jeg fortsatt befinner meg i digresjonen er vi fremdeles på romrydding og ukelønn.

Etterat jeg som mammaer flest går jeg ut i fra hadde masa,masa.gnåla,kjefta,trua med kakkerlakker og det som værre er var jeg i ferd med å gi opp hele greia å fortsette i samme tralten,rett og slett fordi jeg ikke så hvor dødfødt det prosjektet var.

En dag fikk poden nok,lommmepenger ville han ha. Så jeg fikk følgende "tale":Hvis du slutter å gnåle hele tide (de hører jeg ikke alikevel),men i stdet minner meg på å rydde opp kommer detta til å funke bedre en du tror mamma!Hm,mumle,mumle sa mor.
Men ikke mer,jeg tenkte han fikk få en sjanse.
Dermed kom han ,med søppelkasse med plaspose oppi og før jeg fikk åpna kjeftamentet sa han;Slapp'a har jo ikke tenkt å putte matrester nedi der da. Så det på deg,du klarte ikke å la være å si noe om det.
Da lo jeg høyt,og tenkte at jaggu kjenner du meg ja.

Enden på visa har blitt at han rydder alt ut av rommet sitt,skifter til og med dynetrekk(det imponerte meg).Kort sagt,det er strøkent i hvertfall en gang om dagen.
Det eneste han spurte om var enliten påminnelse innimellom. Og det er selvfølgelig helt greit. Alle kan gjøre feil ALfa. Han har da i tillegg spart alle lommepengen sine. De er til fyrverkeri,men det er et heeelt annet kapittel.

Så var det shoppinga da,vi dro på Strømmen og det var jo ikke måte på hvor mye bra og
billig det var.Det var rett og slett utrolig deilig å få sluppet ut shoppemonsteret som har vært innesperret uten tilsyn i mange måneder( i hvertfall når det gjelder klær og stæsj).
Poden og jeg satt ut i hver vår retning,han til spill og jeg................

Vi ble enige om å møte hverandre etter en stund,og der kom han den snille gode gutten min,med poser fra Only og Glitter+ EB games.
Han smilte over hele ansiktet og var veeeldig hemmelighetsfull,og jeg fikk klar beskjed om at det ikke var noe å få før vi kom hjem.

Så jeg ble behørig plassert i sofaen,med en pute bak ryggen og en å sitte på. Følte på det tidspunkt at jeg hadde et helt klart fårete uttrykk. "Du ser ut som en unge på julaften" sa poden. Jeg svarte at det var akkurat det jeg følte meg som også,og det gjorde jeg faktisk. Jeg var rett og slett spent,sånne ting kan jo slå ut begge veier,og uansett må vi jo bruke det vi får.

Poden har fulgt med han gitt,en flott topp fra Only i en nydelig blåfarge og riktig størrrelse!6 par øreringer,alle sammen flotte. "De var på salg altså mamma".
Jeg ble så glad at tårene stod i øynene mine og det så han. "Blir du virkelig SÅ glad for SÅ lite var sprørsmålet. Lite? Vi pratet en god stund om at det har lite med pris og størrelse å gjøre når vi få noe.

Så var jeg tilbake igjen.

Hei igjen:)
har hatt problemer med pc'n,derfor har jeg vært fraværende en periode. Koselig av deg å savne meg Tonje:).
Litt av hvert har jo sjedd,noe bra,noe forferdelig.

I det flotte været er jeg kjent for å tilbringe mesteparten av døgnet på forsjellige badeplasser i området rundt Fjellhamar.
En flott sommerdag på Langvann sammen med fetter S og poden koste vi oss med det som hører sommerdager til. Jeg er jo som jeg har nevnt en ivrig strikker,selv i 30C.
Semtidig som jeg gjerne leser,joa multitasking.
Det var det hyggelige.

Plutselig hørte vi bare ville hyl og krampegråt. En 4 år gammel gutt hadde forsvunnet!I vannet!
Alle som var svømmedyktige løp jo selvfølgelig uti i full fart,dykka,leita og gikk "mangard" i vannet. Desverre er bunnen bare gjørme når man kommer noen meter uti.

Desverre var letingen vår uten resultat. Alle mulige uttrykkningsbiler kom så fort de kunne. Selfølgelig dykkere også.
De fant den lille kroppen etter 40min,men ingen visste egentlig hvor lenge han hadde vært borte. Det er et syn som har brent seg inn i bevisstheten.
Desverre stod ikke livet til å redde,den lille gutten er borte for alltid.

Tankene gikk og går stadig til familien som sitter igjen uten barnet sitt og broren sin. Det er så vondt å tenke seg en slik situasjon at hjernen min stopper på en måte,jeg klarer ikke å sette meg in i situasjonen. Jeg tenker bare at jeg håper de kommer seg videre etterhvert og at sårene gror.

Så fort gjort er det,vannet er en fiende så lenge man ikke kan svømme og ikke er utstyrt med sikkerhet av noe slag.

Langvann har ikke blitt besøkt av oss siden,og jeg tror ikke vi drar dit i sommer.
Som en god venninne av meg sa;De dødes kjern.

Det synes så utrolig meningsløst,jeg vet at det er lett å si at det eren mening med alt,men i hele denne hendelsen er det veldig vanskelig å finne noen mening i det hele tatt.

Poden og jeg.

Helga begynte egentlig ganske kjedelig,for oss begge. Været var lite å skryte av og alle podens kamerater var enten borte eller opptatte.

Jeg må innrømme at jeg var i et litt lyst til å gå på by'n hjørne,så vi var vel litt drittlei begge to. Nå er jo tross alt jeg den voksne her( i hvertfall i alder),så jeg tok meg sammen og fant ut at NOE måtte jeg jo klare å finne på. Helst noe som ikke kosta så mye da vel og merke.

Så den nye Disney filem Bolt havna i kurven på Rimi,og så foreslo jeg en tur på Plantasjen, Poden er nemlig en liten hobbygartner. Og jeg elsker blomster,uteblomster vel og merke. Inne er det kun grønne planter,i overflod!

Poden ble kjempefornøyd med forslaget,så vi dura avgårde i Kengu. Vel framme ordna han opp med vogn og kjørte avgårde. Han er en god gutt så han lar mor få plukke alt det hun vil ha,og er til og med behjelpelig med å finne de fineste utgavene av blomstene mor har blitt enig med seg selv om. Er det tvil om noe,løper han avgårde å spør en plantasjeperson.

Er du fornøyd nå mamma? Jada,mor var kjempefornøyd hun. Da var det hans tur,og jeg fikk fort mistanke om hvorfor han var så ivrig etter å dra dit igjen.(Vi hadde nemlig vært der dagen før også). Han lurte på hva limiten var på hans innkjøp,så jeg slo på stortromma og dro til med en hundrelapp.Men ble enig om at det kunne diskuteres,det kom litt ann på hva han kom med.

Og der kom han,smilende fra øre til øre,med en paprikaplante! Med 3 digre røde paprikafrukter på. Jeg tenkte litt sånn for meg selv at det var vel dyrt for noen få paprika,men der kom han meg i forkjøpet gitt,for han hadde allerede spurt. Den kom til å komme med nye hele sommeren,men den må ikke stå i direkte sol og så må den ha større potte og gjødning kom det i en lang setning uten at han trakk pusten. Og jeg vet om den perfekte plassen jeg mamma. Og dessuten var den på salg,bare 79kr. Det var vel billig vel?

Jeg kjente jeg ble glad langt inn i sjela,og tenkte at det finnes nok ikke så mange av deg gutten min. Jeg mener,hvor mange nesten 13åringer blir glad for en paprikaplante? Og han liker det ikke engang,men han vet at det gjør jeg. I bilen hjem var han jo da i full gang med å fortelle meg hva vi kan dyrke neste år,for han hadde hatt en lengre samtale med en dame på plantasjen son var gartner. Nemlig!

Han har planta den i ei stor bøtte som han lagde hull i bunnen på(ellers drukner jo røttene skjønner du mamma). I går hørte jeg han prata litt med den mens han vanna planta si. Det er jo ikke rart et mammahjerte smelter innimellom:)

Når kvelden kom dro jeg fram filmen,som var en overraskelse,og da kom følgende følelsesladende kommentar;Du er verdens beste mamma og jeg elsker deg over alt på jord. Vi skal vel se den sammen vel? Ja,selvfølgelig skal vi det,jeg har gledet meg i hele dag jeg gutten min. Noe som var tilfelle,jeg elsker Disneyfilmer,i hvertfall de animerte.


Dermed lagde vi hjemmelaget Peppes Pizza og så på Bolt sammen,gjett om var glad jeg fikk snudd hele dagen fra - til ++.
Jeg må bare nevne tilslutt ang filmen,jeg lo så tårene trilla nedover begge kinn av den phsykohamster'n i plastikkula. Har dere ikke sett den,så anbelfaler jeg den på det varmeste. Da selvfølgelig sammen med et eller flere barn.

Tiltakslyst sårt savnet.

Livet går opp og ned,i hvertfall for meg for tiden. Enten er det full fart eller så er det bråstopp. Akkurat nå er det bråstopp,og det irriterer meg noe helt inni granskauen.Tiltakslysten har dratt på en miniferie,bare for et par dager siden var det full fart. Jeg vet den kommer tilbake,så jeg har lært meg å akseptere det.

Men tilbake til fullfart dagene:
Da gikk det så fort at jeg klarte å sette sammen en bokhylle fra Ikea feil 2 ganger!Det var da jeg begynte å leite etter hjernen min litt rundt omkring i leiligheten. Det jeg gjorde var å sette på den flotte "pappen" bak speilvendt så jeg fikk den hvite delen mot veggen. Der pusla jeg rundt å småkjefta på megselv mens jeg klødde meg i på det tomme skallet hvor hjernen skulle ha vært.

Poden sto i døra å titta på meg med hodet på skakke og kom med følgende kommentar;Ja,ja,du gjør så godt du kan ser jeg! Syns du er flink jeg mamma!

Jeg klarte å holde maska og sa tusen takk med et stort smil. Jeg tenkte at jeg i hverfall har lært guttungen å gi ros.

Hell i uhell.

Min kjære Kengu (en 86 modell golf)har vært nevnt ved flere anledninger i denne bloggen. Gamle biler har personlighet,det er jeg helt sikker på. I hvertfall enkelte særegeneheter.
Nå er jeg ingen bilekspert,så langt derifra. Litt har jeg jo plukka opp i og med at jeg bare har hatt gamle halvvrak.

Poden og jeg tok turen til Nebben i pinsehelga,sammen med alt som kunne kjøre,sykle,krype og gå føltes det som. I min iver etter å kjempet meg til en pårkeringsplass glemte jeg å slå av lysene på Kengu.

Etter 5 timer var vi like ivrige etter å komme oss hjem igjen,men der var det helt døtt gitt. Jeg skrudde på sjarmen og fant en hyggelig mann med bil og startkabler. Kengu fikk strøm og starta som den snille bilen han er. So far so good,vi dura av gårde sammen med halve Akershus. Men langt kom vi ikke før Kengu bestemte seg for at detta gadd han rett og slett ikke. Ferdig med det.

Så der sto vi igjen da,utenfor et hus denne gangen. Tre hyggelige unggutter dytta oss ut av harms vei og mente at detta var jo ikke noe problem. Tanta hans bodde i huset og de kunne helt sikkert hjelpe oss. Strøm ble overført nok en gang,helt til huseieren titta på meg og lurte på om jeg visste at jeg ikke hadde viftereim.
Visste og visste fru Blom,det hadde jo slutta å pipe når jeg kjørte da,pluss at ladelampa hadde hatt det med å blunke til meg relativt hyppig.

Mannen var biltester,og så hyggelig at jeg ble nesten stum,han fant jo selvfølgelig flere organdonasjoner Kengu sårt trengte. Men det var ikke noe problem,bare jeg kjøpte inn organene kjente han en som kunne skifte det for en billig penge.

Som sagt så gjort,så nå står Kengu på Stovner og mottar sine nye organer,så håper jeg han rusler og går en stund til. Og mitt nye positive syn på mine medmennsker fortsetter å øke.