Poden og jeg.

Helga begynte egentlig ganske kjedelig,for oss begge. Været var lite å skryte av og alle podens kamerater var enten borte eller opptatte.

Jeg må innrømme at jeg var i et litt lyst til å gå på by'n hjørne,så vi var vel litt drittlei begge to. Nå er jo tross alt jeg den voksne her( i hvertfall i alder),så jeg tok meg sammen og fant ut at NOE måtte jeg jo klare å finne på. Helst noe som ikke kosta så mye da vel og merke.

Så den nye Disney filem Bolt havna i kurven på Rimi,og så foreslo jeg en tur på Plantasjen, Poden er nemlig en liten hobbygartner. Og jeg elsker blomster,uteblomster vel og merke. Inne er det kun grønne planter,i overflod!

Poden ble kjempefornøyd med forslaget,så vi dura avgårde i Kengu. Vel framme ordna han opp med vogn og kjørte avgårde. Han er en god gutt så han lar mor få plukke alt det hun vil ha,og er til og med behjelpelig med å finne de fineste utgavene av blomstene mor har blitt enig med seg selv om. Er det tvil om noe,løper han avgårde å spør en plantasjeperson.

Er du fornøyd nå mamma? Jada,mor var kjempefornøyd hun. Da var det hans tur,og jeg fikk fort mistanke om hvorfor han var så ivrig etter å dra dit igjen.(Vi hadde nemlig vært der dagen før også). Han lurte på hva limiten var på hans innkjøp,så jeg slo på stortromma og dro til med en hundrelapp.Men ble enig om at det kunne diskuteres,det kom litt ann på hva han kom med.

Og der kom han,smilende fra øre til øre,med en paprikaplante! Med 3 digre røde paprikafrukter på. Jeg tenkte litt sånn for meg selv at det var vel dyrt for noen få paprika,men der kom han meg i forkjøpet gitt,for han hadde allerede spurt. Den kom til å komme med nye hele sommeren,men den må ikke stå i direkte sol og så må den ha større potte og gjødning kom det i en lang setning uten at han trakk pusten. Og jeg vet om den perfekte plassen jeg mamma. Og dessuten var den på salg,bare 79kr. Det var vel billig vel?

Jeg kjente jeg ble glad langt inn i sjela,og tenkte at det finnes nok ikke så mange av deg gutten min. Jeg mener,hvor mange nesten 13åringer blir glad for en paprikaplante? Og han liker det ikke engang,men han vet at det gjør jeg. I bilen hjem var han jo da i full gang med å fortelle meg hva vi kan dyrke neste år,for han hadde hatt en lengre samtale med en dame på plantasjen son var gartner. Nemlig!

Han har planta den i ei stor bøtte som han lagde hull i bunnen på(ellers drukner jo røttene skjønner du mamma). I går hørte jeg han prata litt med den mens han vanna planta si. Det er jo ikke rart et mammahjerte smelter innimellom:)

Når kvelden kom dro jeg fram filmen,som var en overraskelse,og da kom følgende følelsesladende kommentar;Du er verdens beste mamma og jeg elsker deg over alt på jord. Vi skal vel se den sammen vel? Ja,selvfølgelig skal vi det,jeg har gledet meg i hele dag jeg gutten min. Noe som var tilfelle,jeg elsker Disneyfilmer,i hvertfall de animerte.


Dermed lagde vi hjemmelaget Peppes Pizza og så på Bolt sammen,gjett om var glad jeg fikk snudd hele dagen fra - til ++.
Jeg må bare nevne tilslutt ang filmen,jeg lo så tårene trilla nedover begge kinn av den phsykohamster'n i plastikkula. Har dere ikke sett den,så anbelfaler jeg den på det varmeste. Da selvfølgelig sammen med et eller flere barn.

Tiltakslyst sårt savnet.

Livet går opp og ned,i hvertfall for meg for tiden. Enten er det full fart eller så er det bråstopp. Akkurat nå er det bråstopp,og det irriterer meg noe helt inni granskauen.Tiltakslysten har dratt på en miniferie,bare for et par dager siden var det full fart. Jeg vet den kommer tilbake,så jeg har lært meg å akseptere det.

Men tilbake til fullfart dagene:
Da gikk det så fort at jeg klarte å sette sammen en bokhylle fra Ikea feil 2 ganger!Det var da jeg begynte å leite etter hjernen min litt rundt omkring i leiligheten. Det jeg gjorde var å sette på den flotte "pappen" bak speilvendt så jeg fikk den hvite delen mot veggen. Der pusla jeg rundt å småkjefta på megselv mens jeg klødde meg i på det tomme skallet hvor hjernen skulle ha vært.

Poden sto i døra å titta på meg med hodet på skakke og kom med følgende kommentar;Ja,ja,du gjør så godt du kan ser jeg! Syns du er flink jeg mamma!

Jeg klarte å holde maska og sa tusen takk med et stort smil. Jeg tenkte at jeg i hverfall har lært guttungen å gi ros.

Hell i uhell.

Min kjære Kengu (en 86 modell golf)har vært nevnt ved flere anledninger i denne bloggen. Gamle biler har personlighet,det er jeg helt sikker på. I hvertfall enkelte særegeneheter.
Nå er jeg ingen bilekspert,så langt derifra. Litt har jeg jo plukka opp i og med at jeg bare har hatt gamle halvvrak.

Poden og jeg tok turen til Nebben i pinsehelga,sammen med alt som kunne kjøre,sykle,krype og gå føltes det som. I min iver etter å kjempet meg til en pårkeringsplass glemte jeg å slå av lysene på Kengu.

Etter 5 timer var vi like ivrige etter å komme oss hjem igjen,men der var det helt døtt gitt. Jeg skrudde på sjarmen og fant en hyggelig mann med bil og startkabler. Kengu fikk strøm og starta som den snille bilen han er. So far so good,vi dura av gårde sammen med halve Akershus. Men langt kom vi ikke før Kengu bestemte seg for at detta gadd han rett og slett ikke. Ferdig med det.

Så der sto vi igjen da,utenfor et hus denne gangen. Tre hyggelige unggutter dytta oss ut av harms vei og mente at detta var jo ikke noe problem. Tanta hans bodde i huset og de kunne helt sikkert hjelpe oss. Strøm ble overført nok en gang,helt til huseieren titta på meg og lurte på om jeg visste at jeg ikke hadde viftereim.
Visste og visste fru Blom,det hadde jo slutta å pipe når jeg kjørte da,pluss at ladelampa hadde hatt det med å blunke til meg relativt hyppig.

Mannen var biltester,og så hyggelig at jeg ble nesten stum,han fant jo selvfølgelig flere organdonasjoner Kengu sårt trengte. Men det var ikke noe problem,bare jeg kjøpte inn organene kjente han en som kunne skifte det for en billig penge.

Som sagt så gjort,så nå står Kengu på Stovner og mottar sine nye organer,så håper jeg han rusler og går en stund til. Og mitt nye positive syn på mine medmennsker fortsetter å øke.