tirsdag 21. juli 2009

Herr "tvangstanke" har nå leid ut vår gamle leilighet.

Jeg må jo innrømme at jeg har vært nyskjærrig på hvor mye hushaien som var så utrolig snill å leie oss ei muldvarphule i dårlig forfattning hadde tenkt å få haia inn fra nye leieboere. Jeg betalte kr 6700 ink.strøm. Vi bodde der i 3 år og husleia begynte på 5200!

I går fant jeg den på Finn.no med bilder og hele pakka. Han har pussa opp,satt inn nytt dusjkabnett(det gamle hang og slang),lagt inn stor servant på badet(det eksisterte ikke før).
Prisen? 5500+strøm! Halloo,greit med opp og ned renter,men alikevel.

I tillegg beskrev de seg i annonsen som greie,hygglige mennesker!

Først ble jeg dritforbanna,så gikk jeg over til å håpe på leieboere fra
h............

Jeg mener,er det meg det er noe feil med her,eller er det der helt på pottittjordet?

Sola skinte langt inn i sjela i går:)

Etter å ha vært temmelig tilbakeholden med shopping en veeeldig lang periode må jeg jo bare innrømme at det begynt å rykke til i shoppegenet mitt. Vel,ikke bare litt heller. Var vel nærmere desperat er den egentlige usminkede sannhet.

I går var gudsjelovdagen(en uttrykk fra min pappa),det vil si lønning. Poden ble utstyrt med 100 lappen sin og var veldig fornøyd.En iten digresjon:Etter ar poden har fått faste oppgaver som han kan gjøre når det passer han og i hans eget tempo uten mammagnål(du messer du mamma),har dette ukepengeopplegget funka over all forventning.TIl og med han egen forventning. Liksom ikke noe enganggsgreie heller,har funka i flere uker nå. Det gå på å rydde på rommet selvfølgelig,der stod det jo tallerker,glass,flasker,papir,div spisebestikk osv osv.
Siden jeg fortsatt befinner meg i digresjonen er vi fremdeles på romrydding og ukelønn.

Etterat jeg som mammaer flest går jeg ut i fra hadde masa,masa.gnåla,kjefta,trua med kakkerlakker og det som værre er var jeg i ferd med å gi opp hele greia å fortsette i samme tralten,rett og slett fordi jeg ikke så hvor dødfødt det prosjektet var.

En dag fikk poden nok,lommmepenger ville han ha. Så jeg fikk følgende "tale":Hvis du slutter å gnåle hele tide (de hører jeg ikke alikevel),men i stdet minner meg på å rydde opp kommer detta til å funke bedre en du tror mamma!Hm,mumle,mumle sa mor.
Men ikke mer,jeg tenkte han fikk få en sjanse.
Dermed kom han ,med søppelkasse med plaspose oppi og før jeg fikk åpna kjeftamentet sa han;Slapp'a har jo ikke tenkt å putte matrester nedi der da. Så det på deg,du klarte ikke å la være å si noe om det.
Da lo jeg høyt,og tenkte at jaggu kjenner du meg ja.

Enden på visa har blitt at han rydder alt ut av rommet sitt,skifter til og med dynetrekk(det imponerte meg).Kort sagt,det er strøkent i hvertfall en gang om dagen.
Det eneste han spurte om var enliten påminnelse innimellom. Og det er selvfølgelig helt greit. Alle kan gjøre feil ALfa. Han har da i tillegg spart alle lommepengen sine. De er til fyrverkeri,men det er et heeelt annet kapittel.

Så var det shoppinga da,vi dro på Strømmen og det var jo ikke måte på hvor mye bra og
billig det var.Det var rett og slett utrolig deilig å få sluppet ut shoppemonsteret som har vært innesperret uten tilsyn i mange måneder( i hvertfall når det gjelder klær og stæsj).
Poden og jeg satt ut i hver vår retning,han til spill og jeg................

Vi ble enige om å møte hverandre etter en stund,og der kom han den snille gode gutten min,med poser fra Only og Glitter+ EB games.
Han smilte over hele ansiktet og var veeeldig hemmelighetsfull,og jeg fikk klar beskjed om at det ikke var noe å få før vi kom hjem.

Så jeg ble behørig plassert i sofaen,med en pute bak ryggen og en å sitte på. Følte på det tidspunkt at jeg hadde et helt klart fårete uttrykk. "Du ser ut som en unge på julaften" sa poden. Jeg svarte at det var akkurat det jeg følte meg som også,og det gjorde jeg faktisk. Jeg var rett og slett spent,sånne ting kan jo slå ut begge veier,og uansett må vi jo bruke det vi får.

Poden har fulgt med han gitt,en flott topp fra Only i en nydelig blåfarge og riktig størrrelse!6 par øreringer,alle sammen flotte. "De var på salg altså mamma".
Jeg ble så glad at tårene stod i øynene mine og det så han. "Blir du virkelig SÅ glad for SÅ lite var sprørsmålet. Lite? Vi pratet en god stund om at det har lite med pris og størrelse å gjøre når vi få noe.

mandag 20. juli 2009

Så var jeg tilbake igjen.


Hei igjen:)
har hatt problemer med pc'n,derfor har jeg vært fraværende en periode. Koselig av deg å savne meg Tonje:).
Litt av hvert har jo sjedd,noe bra,noe forferdelig.

I det flotte været er jeg kjent for å tilbringe mesteparten av døgnet på forsjellige badeplasser i området rundt Fjellhamar.
En flott sommerdag på Langvann sammen med fetter S og poden koste vi oss med det som hører sommerdager til. Jeg er jo som jeg har nevnt en ivrig strikker,selv i 30C.
Semtidig som jeg gjerne leser,joa multitasking.
Det var det hyggelige.

Plutselig hørte vi bare ville hyl og krampegråt. En 4 år gammel gutt hadde forsvunnet!I vannet!
Alle som var svømmedyktige løp jo selvfølgelig uti i full fart,dykka,leita og gikk "mangard" i vannet. Desverre er bunnen bare gjørme når man kommer noen meter uti.

Desverre var letingen vår uten resultat. Alle mulige uttrykkningsbiler kom så fort de kunne. Selfølgelig dykkere også.
De fant den lille kroppen etter 40min,men ingen visste egentlig hvor lenge han hadde vært borte. Det er et syn som har brent seg inn i bevisstheten.
Desverre stod ikke livet til å redde,den lille gutten er borte for alltid.

Tankene gikk og går stadig til familien som sitter igjen uten barnet sitt og broren sin. Det er så vondt å tenke seg en slik situasjon at hjernen min stopper på en måte,jeg klarer ikke å sette meg in i situasjonen. Jeg tenker bare at jeg håper de kommer seg videre etterhvert og at sårene gror.

Så fort gjort er det,vannet er en fiende så lenge man ikke kan svømme og ikke er utstyrt med sikkerhet av noe slag.

Langvann har ikke blitt besøkt av oss siden,og jeg tror ikke vi drar dit i sommer.
Som en god venninne av meg sa;De dødes kjern.

Det synes så utrolig meningsløst,jeg vet at det er lett å si at det eren mening med alt,men i hele denne hendelsen er det veldig vanskelig å finne noen mening i det hele tatt.