Så var jeg tilbake igjen.

Hei igjen:)
har hatt problemer med pc'n,derfor har jeg vært fraværende en periode. Koselig av deg å savne meg Tonje:).
Litt av hvert har jo sjedd,noe bra,noe forferdelig.

I det flotte været er jeg kjent for å tilbringe mesteparten av døgnet på forsjellige badeplasser i området rundt Fjellhamar.
En flott sommerdag på Langvann sammen med fetter S og poden koste vi oss med det som hører sommerdager til. Jeg er jo som jeg har nevnt en ivrig strikker,selv i 30C.
Semtidig som jeg gjerne leser,joa multitasking.
Det var det hyggelige.

Plutselig hørte vi bare ville hyl og krampegråt. En 4 år gammel gutt hadde forsvunnet!I vannet!
Alle som var svømmedyktige løp jo selvfølgelig uti i full fart,dykka,leita og gikk "mangard" i vannet. Desverre er bunnen bare gjørme når man kommer noen meter uti.

Desverre var letingen vår uten resultat. Alle mulige uttrykkningsbiler kom så fort de kunne. Selfølgelig dykkere også.
De fant den lille kroppen etter 40min,men ingen visste egentlig hvor lenge han hadde vært borte. Det er et syn som har brent seg inn i bevisstheten.
Desverre stod ikke livet til å redde,den lille gutten er borte for alltid.

Tankene gikk og går stadig til familien som sitter igjen uten barnet sitt og broren sin. Det er så vondt å tenke seg en slik situasjon at hjernen min stopper på en måte,jeg klarer ikke å sette meg in i situasjonen. Jeg tenker bare at jeg håper de kommer seg videre etterhvert og at sårene gror.

Så fort gjort er det,vannet er en fiende så lenge man ikke kan svømme og ikke er utstyrt med sikkerhet av noe slag.

Langvann har ikke blitt besøkt av oss siden,og jeg tror ikke vi drar dit i sommer.
Som en god venninne av meg sa;De dødes kjern.

Det synes så utrolig meningsløst,jeg vet at det er lett å si at det eren mening med alt,men i hele denne hendelsen er det veldig vanskelig å finne noen mening i det hele tatt.