Den mørke kloa.

Jeg hater å ha det sånn. Innimellom kommer bare mørket krypende inn i sinnet mitt. Depresjonen.
Den har hengt på meg noen år nå,og det meste er prøvd. Det gåt kjempebra i perioder,så bang,der kom den igjen gitt.

Hadde det ikke vært for poden,hadde jeg ikke stått opp av senga. Bare dratt dyne over hue og gjemt meg sammen med den store sorte skya.

Skya som gjør at alt som vanglivis er morsomt,bare blir dritt. Ikke noe er morsomt.

Jeg veit jo at det går over,men fy f....... så jævlig det er når det står på.

I min ungdom var jeg så ignorant at jeg trodde mennesker med depresjon og angst bare kunne ta seg sammen,det fikk jo være grenser åssa da. Herregud.

Men heldigvis blir man klokere med alder,men jeg skulle virkelig ønske jeg ikke hadde funnet ut hvordan det føles.

Hørt fra baksetet.

Jeg var med venninna mi da hun kjørte sønnen sin og en kamerat i bursdag. Vi satt og prata om litt forskjellig blant annet om hvor mange mennesker det var på Strømmen storsenter å shoppa. Venninna mi og jeg hadde jo litt meningern on det,så vi hadde en jenteprat gående i forsetet.

Da kom det fra baksetet: Før hadde pappa masse penger,men nå har mamma shoppa dem bort så han er blakk!

Små gryter har også ører er det noe som heter,og det er så sant sant. Man har skjelden hemmeligheter når man har barn.

Vareheisen? Det er meg det.

Jeg veit ikke helt hvorfor,men i de siste 3-4åra har humøret mitt vært i familie med diverse heiser. Jeg må jo bare innrømme at det er slitsomt til sine tider,når jeg våkner opp om morran og alt er bare dritt.

Jeg har jo selvfølgelig tatt det opp med legen min, og fått utdelt noe pillestyr. Og det funker jo sånn delvis. Det tar kortere tid å komme opp fra kjeller'n, det er vel det som er fordelen med dem. Og at jeg faktisk sover litt mer enn 3 timer hver natt.

Nå har jeg akkurat kravla med opp fra en liten kjellertur igjen, takk og lov. Det var anderledes den gang jeg var ung og uten så veldig mye livserfaring, den gang jeg så på angst og depresjoner som svakhet. "Det måtte jo bare være å ta seg sammen da" mente jeg. Ja,ja man lærer så lenge hjernen virker sier jeg bare.

Men i dag er alt flott, og nå har jeg funnet et par jobber jeg har tenkt å søke på.
Ha en flott helg:)

Multitasking?

En ting er sikkert,når jeg skal ut å kjøre kengu bilen min er det helt klart en fordel å være en multitasker. I hvertfall i regnvær.

Det har sine spesielle forklaringer. Kengu sliter fra før av med strømmen sin,så den kommer å går litt. Jeg blir ofte sett i veikanten viftende med startkabler. Men det er jo værre ting man kan vifte med i veikanten.

Det som er værre er at jeg har kun en vundusvisker som virker,og da selvfølgelig den høyre. De som har erfaring med å være avhengig av bil skjønner hvor ille det er å begynne å styre med offentlig komunikasjon. Da særlig tog.Som i Pling,plong: Vi beklager å måtte informere at toget er innstilt fram til år 2010 eller noe sånt.

Men det ble en liten digresjon,det var vindusviskere,i entall. I går kveld hadde jeg et Reador Felgen øyeblikk,det var vel ren despersjon over tanken på tog tror jeg. Og da etter at jeg hadde kasta et blikk på værvarslinga for i dag.

Jeg rappa fiskesene fra poden,bandt viskerne sammen og satte en lang sene i venstre visker. Dro senen inn gjennom vinduet og satt der og dro samtidig som den andre gikk.
Jeg vil vel ikke påstå at det var en knirkefri oppfinnelse,men jeg kom da fram med kun ett stopp. Det ble litt mer problematisk at røyke samtitidig,men jeg fikk det tilpå et slags vis.
Jeg kan jo bare tenke meg hvordan det hadde sett ut hvis jeg satt i pasasjersetet.