Etter en laaaaaaaang våt sommer hjemme med en kropp som har krangla non stopp og en Pode som har kjeda seg mer enn vanlig har jeg endelig fått hue opp av grøfta. I hvertfall litt.
I tillegg sitter jeg å venter på at nav skal bestemme om jeg har vondt nok til å fortsatt få rehabiliteringspenger. Bare det er en påkjenning jeg ikke unner noen.
Hvis jeg får avslag sitter jeg uten penger til husleie og mat. Så i natt fikk jeg pusteproblemer,og de siste 5 nettene har jeg kanskje sovet 15-20 timer,og angstpaddene bare vokser.
Hvordan kan man få bedre helse av dette lurer jeg på,skjønner de i det hele tatt at de skalter og valter med andres liv på den måten?
Det er akkurat dette som har gjort at jeg har tatt jobber jeg egentlig ikke har helse til å ta,fordi usikkerheten er for stor når man har med nav å gjøre.
Jeg kan ikke fatte at de ha lov til å holde på sånn. Jeg skjønner at de er underbemannet,men ærlig talt.
Så nå prøver jeg å finne mot til å ringe dem igjen,får jeg avslag vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Over og ut fra en fortvila mamma.Alle forslag mottas med takk.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kjære deg Lisbeth, er det derfor du har vært heeelt borte en stund..
SvarSlettJeg håper at Nav, sier at du skal få alt du peker på - jeg vet hvor vanskelige de kan være.
Kjenner veldig godt noen som plundret fælt med dem, ang. noe som høres svært likt ut.
Å Problemet er vet du, at mange ikke klarer å tenke utenfor den lille boksen de befinner seg i..De klarer rett og slett ikke å bruke den tenkende delen av hjenernen sin, men gjør alt på autopilot.
Det er forøvrig ikke bare NAV som er sånn, men de fleste offentlige instanser.
Jeg heier på deg!
Og snes det er godt du er tilbake..
Jeg heier også på deg! Nav er en arrogant instans, som har altfor liten respekt for de som kontakter dem. Lykke til!
SvarSlettTuseb takk for støttende ord:=).Det ordna seg heldigvis,de hadde jo for det første sendt brev til min gamle adresse,for det andre fikk jeg ikke svar før den 19.
SvarSlettMen hekdigvis fikk jeg ut året denne gangen,så nå kan jeg slappe av helt til nyttår.
Jeg ringte saksbehandleren min og la fram problemstillinen med at man ikke blir bedre av slike påkjenninger,men jeg tror de rett og slett ikke skjønner,eller orker å tenke på hva det innebærer for enkeltmenneske som sitter og venter på at de skal avgjøre om jeg har smerter.
De jobber seg vel havlt ihjel de også. Men hun var da i det minste hyggelig,og det er jo noe.
En annen forunderlig ting med Nav er at de tror alt kan behandles bort,eller i det minste behandles slik at jeg blir friskere.
Jeg vet ikke hva jeg ikke har prøvd mot fibromyalgien min,men det er ikke mye. Og det som kan hjelpe nekter de å betalt for!
Men behandles skal jeg,det har de bestemt. Ellers får jeg ikke penger,det er ikke så nøye om det hjelper bare jeg får behandling.
God dag man økseskaft.
Så da rusler jeg ned til manuell terapi og får han til å klemme litt her og der bare så Nav blir fornøyd.
Logikk er visst et ord som ikke eksiterer i offentlige etater.
Hei, bare innom for å se hvordan det går med deg og poden jeg...
SvarSlett