Jeg har som kanskje noen har oppdaga vært fraværene en periode. Fræværende er jeg jo rett som det er,men det er mer på det psykiske planet.
Det er ikke jeg som har vært ute av drift,men pc'n. Den fulgte med dyna til poden rett i gulvet så det sang.
Det er fremdeles ute av drift,men det er ikke jeg heldigvis.
Nå går jeg på nav kurs,et kurs som faktisk virker ganske matnyttig. Jeg må jo innrøme at jeg hadde begge horna ute når jeg kom hit første dagen,har jo gått hjemme veeeeldig lenge nå. Det har jo sine grunner som de fleste vet,men jeg har kommet fram til at jeg orker ikke å sitte her å råtne både i kropp og sjel.
Så her sitter jeg nå,her skal det trenes,læres og praksisplasser skal skaffes blir det lovet. Høres jo flott ut,så det blir jo gøy å se hva som skjer etterhvert da.
Nå som kulda har bestemt seg for å bli,er kroppen min og jeg ganske gode venner så håpet er at jeg skal komme tilbake til apotek igjen.
Ellers går livert sitt vante gang med poden og meg. Poden har fått seg endel vener etter at vi flytta nærmere de han går i klasse med. Han blir nesten ikke mobba mer,så på mange måter smiler livet sånn litt forsiktig til oss.
En relativt bra sosialt nettverk har jeg også fått stabla på beina,kontakt med gamle venner er gjenoppretta så stort sett går det som sagt framover.
Ha en flott dag.
Hei Lisbeth!
SvarSlettDet var kjempe godt å høre fra deg igjen.
Så bra at livet smiler til dere begge, må inrømme at jeg ble spesielt gld for å høre at det går så bra med Poden.
Håper å høre litt mer fra deg nå da som du har tilgang til maskin hos NAV.
Sikkert ingen dum idè å komme seg ut av sofan og på kurs, selv om jeg godt kan forstå at horna stikker frem med tanke på å skulle sette seg på kurs og skaltes og valtes med over en lav sko!
Ta vare på deg - så snakkes vi!
Hei,og tusen takk. Det kan jo være greit å lære noe nytt også da,det er jo bare spennende.Og ikke minst gratis:)
SvarSlett