En venn av meg satt så flott å lovte å hjelpe meg å flytt i helga. Jeg vet jo av omtale at han ikke er den mest pålitelige jeg kjenner,men jeg valgte å tro det han lovte jeg da.Pluss at han har i grunnen holdt det han har lovet før.
Men der gikk jeg fem på gitt,som jeg pleier å si;når noe er for godt til å være sant er det som regel det. Jeg var jo føre var å begynte å flytte alt jeg fikk plass til i Golfen.Dvs alt annet en møbler. Jeg tror jeg kjørte minst 20 lass,alene.
Han kom nå innom på fredag med et par venner,trøkka noen få sekker inn i bilen og kjørte til den nye leiligheten. Og det var det. Siden har jeg ikke sett hverken han eller alle kompisene som etter sigene skulle hjelpe til.
Så der satt jeg da,må jo innrømme at jeg var ganske deppa og jævlig sliten. Men jeg svelgte hardt og dro fram vaskebøtta og satte i gang. Nå har jeg vaska 3 hele rom med tak og det hele,i tillegg har jeg fått tak i noen andre som HELT sikkert kommer i morgen, Og en stor bil.
Men,desverre tilliten har fått seg enda en trøkk som den ikke trengte. Er litt smådeppa egentlig,og det blir liksom ikke bedre når jeg må bli i hula lengre en det jeg hadde forventet. Jeg blir rett og slett kvalm av å være der.
Men,nå er det like før,jeg får tenke på det så ofte jeg kan. Litt rart,med en gang jeg låser meg inn i den nye leiligheten blir jeg fornøyd. Det er jo i hvertfall bra.
Forferdelig kjedelig det der altså, med folk som sier at de skal hjelpe, men som når det kommer til stykke forsvinner som dugg for sola.
SvarSlettDet jeg ikke kan begripe er følgende: Hvorfor si at man kan hjelpe når man egentlig ikke har planer om å bidra alikevel?
Sånne mennesker skulle heller lært seg evenen til å si NEI!
For det er så mye lettere å forholde seg til!
Lykke til med resten av flyttingen, så får du sette din lit til at de andre dukker opp i morra!