søndag 5. april 2009

Sunday morning comming down.


Så er det det søndag igjen da,jeg liker ikke søndager. Ikke nå lenger,jeg blir deppa av dem. Mesteparten av tida er det greit at dt er bare poden og meg,da er det ingen som bryr seg meg hva vi gjør. Men søndager blir vanskelige noen ganger.

Av en eller annen grunn så liksom søndag plotta ut i klaender'n som en familiedag over alle dager. Likestilt med jul og påske. Og det er sikkert flott det,for de som har familie, For oss andre er det ikke fullt så flott(og ja,jg er klar over hvor mange dysfunksjonelle familler det er rundt omkring). Jeg er egentlig ingen drømmer,stort sett er jeg veldig realistisk og jeg vet derfor at sjansen for at vi blir del av en familie noen gang er liten.

Men noen ganger,når jeg ser familier på tur sammen blir jeg litt småbitter. For det er alltid bare poden og jeg som er på tur sammen,og mesteparten av tida er det greit. Det har jo mer eller mindre vært sånn siden han var liten.
Men jeg må jo innrømme at jeg savner voksensenskap innimellom,det er bare så mye je kan prate med poden om. Så når vi sitter der på stranda i time etter time kan det bli ensomt selv med bøker og strikketøy.

Tror jeg skal bli litt flinkere til å spørre om noen vil være med neste gang jeg,nå ble det bedre gitt.

ten-four.

5 kommentarer:

  1. Hei Lisbeth!
    Joda, jeg skjønner den med at man føler seg sånn litt uttafor.
    Nå er vel ikke jeg og klanen min en sånn typisk søndags familie, med tur og stek i ovnen.
    MEN annenhver søndag i fotball sessongen er vi alle 4 på kamp for å heie på SF.
    Hurra for forskjellene sier jeg bare!
    Alikevel forstår jeg at det kan være et savn når en IKKE har noe direkte valg!

    SvarSlett
  2. Sånn kort innpå...det går ikke ann å komentere innlegget ditt "en hyllest til Lise"
    Jeg hadde tenkt å lage en sak på det som skulle hete noe aånt noe som: OPRASJON JUVEL! me tenkte at hun kanskje ville legge ut om det selv jeg også..
    Gud som jeg styra med å få lagt inn annonnse ang, den katta altså, og vi ringte land og strand rundt begge 2 for å se om vi kunne få noen til å ta henne.
    Jeg ble så sint når jeg hørte hva Broren hennes ville gjøre med Juvel!
    Heldigvis og som du sier ble det jo happy ending på hele historien og Juvel har kommet til flotte mennesker på Hurumlandet!

    SvarSlett
  3. Hei,
    Jeg må bare si at jeg ikke visste at du var ¨å involvert i "operasjon Juvel",da hadde jeg nevnt deg også!Men det spiller kanskje ikke så stor rolle når enden ble god. Uansett,på vegne av alle oss dyrevenner:tusen takk!

    SvarSlett
  4. Å det var ikke sånt ment Lisbeth...
    Det spiller ingen rolle det da, jeg bare synes det var bra du skrøt av henne jeg vet du.
    Også ville jeg bare ha sagt for en jobb som ble lagt ned i å finne et hjem til den katta litt fortere enn svint!

    SvarSlett