Å gjøre adre glade. Med fare for å høres ut som et utrolig tafatt medlem av menneskefamilien må jeg bare si at vi har vært vant til å tilbringe hele påsken alene poden og jeg. Jeg har vel vært inne på emne ved flere annledninger,men denne gangen er det ikke for å sutre;) Det hele har jo egentlig vært sånn fordi jeg alltid er redd for å være til bry for andre,og har tenkt at de har sikkert noe bedre å ta seg til enn å tilbringe tid sammen med oss. Teit,jeg vet. Men det har noe med familiegreia å gjøre tror jeg. Samma det.
Det som er greia er at jeg har slutta å tro at jeg/vi er i veien overalt og strukket mine blekksprutarmer ut. Resultatet ble at poden faktisk overnatta (på eget initiativ)hos en kamerat. Dette er noen utrolige flotte mennesker hvor han føler seg trygg på hele familien.Jeg holdt på å dette ut av skoa baklengs med salto,siden han da ikke har overnatta hos noen på et par år.
Dagen etter dro vi alle sammen til Raufoss badeland og hadde det helt topp alle sammen. Maken til inkluderende,ekte mennesker finnes det faktisk ikke mange av. Alt de vil er at alle skal ha det bra,og de sørger aktivkt for at akurat det skjer.
Så,nå er humøret på topp og sola skinner.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Så koselig å høre Lisbeth...
SvarSlettJeg skjønte det måtte være en grunn som foreksempel at du var mega opptatt ettersom jeg ikke har kunnet lese noen nye flotte innlegg hos deg!
Klem og alt det der!
Nå har jeg opprettet enda en blogg jeg da:
SvarSletthttp://cirkatusen.blogspot.com/
Der skriver jeg om det å være golf-enke, men med humoristiske innslag!
så hyggelig! Jeg tror ikke alltid andre skjønner hva man trenger, og uten å kjenne deg kan man jo kanskje tro at du og poden har det helt fint alene, og så glemmer man å be med/invitere.Jeg mistet søsteren min i en ulykke for en del år siden, og ble relativt handlingslammet etterpå. Mange venner forsvant, eller jeg avviste dem fordi jeg ikke orket å forklare hvordan jeg hadde det. Jeg ser i ettertid at jeg burde vært flinkere til å ta imot forsøk på kontakt - de fleste er jo hyggelige!
SvarSlettJa,de er faktisk det. Det er jo ikke lett å hjelpe noen hvis de ikke sier ifra at de trenger litt hjelp.
SvarSlettMin dypeste medfølelse med din søsters bortgang!Jeg beklager at jeg ikke fikk det med i innlegget over. Jeg mistet også min eneste søster og kan kanskje til en viss grad relatere til deg og din historie.
SvarSlett