Jeg hater å være deppa men nå har jeg vært drittlei det meste ganske lenge. Jeg finner liksom ikke noe lyspunkt i det hele tatt.
Jeg er lei av å ha dårlig økonomi,lei av å ha alt ansvaret for poden alene,lei av å aldri kunne gå noen steder alene,lei av å aldri kunne ta en utepils,lei av å ha liten plass,lei av å aldri kunne unne meg noen ting uten å ha dårlig samvittighet,lei av å ikke kunne gi poden alt det andre barn får,lei av å gjøre nesten alt alene,lei av den drittsekken jeg var så dum å velge som far til poden,stort sett lei av det meste egentlig,lei av å alltid ha vondt et eller annet sted,lei av å¨alltid være sliten. Sånn,nå har jeg fått sutra litt.
Jeg vet denne tilstanden går over,men det er jævlig så lenge det varer. Desverre er det ingenting å gjøre med den,bare vente til den går over igjen. Det idelle hadde vært å sove helt til det går over,men det er jo et håpløst ønske.
Folk er flinke til å komme med overfladiske oppmuntringer,men desverre virker det bare mot sin hensikt. Da tenker jeg bare at egentlig bryr du deg ikke i det hele tatt,du bare føler du må si noen trøstende ord.
Jeg klarer jo å holde maska ovenfor poden,heldigvis. Han merker ingenting,jeg har lang erfaring i å late som om alt er i skjønneste orden.
Jeg håper hver kveld når jeg legger meg at jeg får sove minst 4 timer og at jeg våkner i litt bedre sinnstilstand.
Håp er godt å ha.
Jeg forstår godt at du blir LEI.
SvarSlettDessuten forstår jeg jo også, at når noen sier:"det ordner seg vettø, Lisbeth - det går over det, du må se lyst på det"
Så betyr det svært lite, for det hjelper jo igrunn ingen verdens ting.
Og om mulig blir man bare enda mer motløs, fordi andre rett og slett ikke kan sette seg inn i hvordan akkurat Du har det..
Her kommer da mitt tom pjatt for dagen:
(men jeg mener det seriøst altså)
Det som er bra, når du er nede i den gropa du er i nå, er at du selv VEt at det går over på sikt. Eh, dvs. det går jo ikke umiddelbart over at du er aleine med poden, at du ikke har den friheten mange andre kan ta seg, at du fikk barn med den du fikk barn med, at du synes du har for liten plass, og for dårlig økonomi osv.
MEN det som går over på sikt er jo HVA du lar det gjøre med deg!!!
SUG LITT PÅ DETTE:
Gi meg slik styrke at jeg formår og GODTA de ting jeg IKKE kan forandre.
MOT til å forandre de ting jeg kan,
og FORSTAND til å se FORSKJELLEN!!
Sinnsro bønnen er igrunn ikke så dum, og kan brukes til det aller meste!
Klem fra Tonje - som HÅPER at det lysner snart!
Tusen takk for oppmunntrende ord som faktisk betyr noe:)
SvarSlettStort sett så er jeg av den typen som godtar ting jeg ikke kan forandre,men noen ganger sier det liksom stopp. Særlig når sommeren kommer.
Jeg har egentlig kommet langt som tør å si det,før holdt jeg bare kjeft og led i stillhet.
Og heldigvis er det i ferd med å snu allerdede;)
Men det er godt å vite at noen bryr seg.
Ha en flott dag,du skal vite at jeg tenker mye på deg og den forestående operasjonen din.Klem fra Lisbeth