Jeg må jo si at jeg er kjempeglad for at poden har en hobby han elsker,det jeg ikke er fullt så begeistra for er at jeg er den eneste som tar han med på fisketur.
Fisking har liksom aldri vært min greie,men jeg har nå lært meg å sette marken på kroken og opparbeide en viss entusiasme for alle fisketurene vi drar på.
Saken er nemlig den at når han har hatt altfor mye å tenke på i en periode er fiskturer den eneste som får letta på "trykket" han får i hodet. Han sier at han føler at hjernen ikke får plass,og jeg vet akkurat hva han mener fordi jeg får akkurat samme følelsen når hjernen min blir utsatt for altfor mye press over lang tid.
Så i helga var vi på fisketur både lørdag og søndag. Jeg hadde egentlig mye mer lyst til å bli på sofaen i hvertfall en av dagene,men hva gjør man ikke for at barna skal ha det bra. Lørdagen klarte jeg å skli på et fjell og dermed forsvant beina rett og og ryggen rett ned,den kjente jeg helt opp i topplokket.
Det høres vel egentlig ut som om jeg gjør alt han vil,men han hat vært utsatt for så mye dritt at jeg rett og slett er redd han ikke klarer mer en dag. Han har jo vært på legevakta med angstanfall 1 gang allerede,så da er liksom noen fisketurer en billig pris å betale for at han skal kunne fungere.
Det blir bare mye for en person noen ganger og i dag er jeg så trøtt og sliten at jeg føler jeg trenger en fridag snart. Og da mener jeg ikke en helg,men en fridag fra jobben så jeg kan være hjemme alene noen timer. Trot jeg skal spørre om jeg kan ta fri i morgen jeg.
Ja se det hadde vært no, med en fridag!
SvarSlettHva jobber du egentlig med da Lisbeth?
Ja,det hadde det.Tenkte jeg skulle spørre om en på fredag. Akkurat nå jobber jeg i en butikk på Fjellhamar hvor jeg lager sjokolade og selger kjeramikk. Tok den jobben for å være i nærheten av skolen i en periode hvor Thomas sleit med mobbing. Vi driver imidlertid med opphørssalg så jg driver å søker meg tilbake til apotek som er de egentlige yrket mitt.Ble bare sååååååååå lei av sutrete kunder i en periode. Men nå er tiden inne igjen kjenner jeg,men desverre ikke så mangejobber å velge mellom.Men det dukker nok opp noe:)
SvarSlettDu verden, så du hører hjemme balndt alle pillene og plastrene du altså.
SvarSlettDu får sørge for å spørre da vet du om du kommer på intervju...
"du si meg, har dere mange sure kunder her? for da kan jeg si med engang at jeg ikke er intr."
- Tenk den som kunne stille sånne krav.
Kanskje ikke nå i dette arbeidsmarkedet, men det er jo en drøm om ikke annet!
Det hadde vært topp,kunne hatt et skilt utenfor.
SvarSlettKun blide og hyggelige kunder har adgang.