Fattighuset.

Joina et eller annet på facebook til støtte for fattighuset som trengte ting! Hun hadde ringt rundt fordi hun hadde en masse ting hun ikke trengte,flott det tenkte jeg og kasta meg på.

Hun hadde rett i at Fretex har prisa seg ut av markedet for oss med dårlig økonomi(for min del hadde virkelig dårlig økonomi en relativt lang periode for noen år siden).Ikke det at jeg er rik nå heller,men jeg holder huet så vidt over vann og poden får de meste han trenger og litt til).Og for meg er det viktigst. Det er ingen hemmelighet,velger man å leve alene med et barn har man trang økonomi,sånn er det bare.

Men det var Fattighuset og Frelsesarmeen jeg skulle si noe om. For endel år siden satt jeg igjen med poden og en madrass,resten forsynte eksen seg med. Høres blodfattig ut fra min side,men de som kjenner han forstår hvorfor det ble sånn.

Etter 6ukers opphold på krisesenteret fikk jeg meg en leiglihet jeg ikke hadde råd til enkelt og greit. Alle leilighetene i det området poden gikk på skolen var så dyre,og det ble ramaskrik fra eksen når jeg ymta frampå at jeg tenkte på å flytte ut av
Oslo.

Jula kom,og min gode venninne og jeg så jula nærme seg med raske skritt,og det meste av inntektene gikk rett og slett til husleie og det mest nødvendige av mat.

Vi så på nyhetene hvor fattighuset sto fram og hadde altfor mange julegaver, nesten ingen kom å henta(det var visst gode tider for mange den gangen).

Vi bare så på hverandre,nikka og visste hvor vi skulle neste dag. Vi dro ned og fikk ikke bare julepresanger,men mat også.

Og presangene var nye,fine og passe for alder og kjønn på barna. Så jeg støtter mer enn gjerne fattighuset,har faktisk funnet klær som jeg skal ned og levere til helga.

Det de mange ikke tenker på er at de fleste er bare en eller noen få lønninger fra å havne i en slik situasjon.

Det gjelder bare ikke å få panikk,det finnes steder å henvende seg. For 3 år siden satt jeg igjen i en vanskelig situasjon(det høres ut som jeg er helt håpløs),men det har mye med selvtillitt å gjøre dette,og troen på seg selv som fort kan forsvinne når andre behandler deg som et vegg til vegg teppe over flere år. Ja,jeg snakker om hannkjønn. Men det er en annen historie.

I alle fall,jeg er "god" på digresjoner,for 3 år siden var jeg i en situasjon hvor jeg måtte henvende meg til Frelsesarmeen for å få mat,og for en flott arme' det er.
Ingen spørsmål om noe,bare en vennlig mottagelse med kaffe og kjeks. Etter noen gangers henting fikk vi til og med velge hva slags mat vi ville ha.

Så for min del er jeg utrolig takknemlig både for fattighuset og frelsesarmeen,og støtter mer enn gjerne begge og oppfordrer de som har noe å gi bort til å gjøre de samme. Det er fler en du tror som er i vankelige situajoner i livet,de er bare så gode til å skjule det.

Vår?

Jeg er sååååååååå glad for at våren nærmer seg sakte men sikkert,og gleder meg til småfuglenes tilbakekomst og når naturen begynner å syde av liv:)

Det skal bli deilig å kjenne sola varme opp blodet igjen og kroppen livner opp.Selv om det skjer hver eneste vår,er det like nytt og utrolig hvodan naturen overrasker meg.

Blir glad innenfra og ut på en måte. Og muldvarphula utvides til å bli stor når vi tar med hagen:).

Poden og jeg kan fiske,bade,grille med den norske egogrillen og i det hele tatt kose oss med selve livet og kjenne at vi lever og ikke bare eksisterer.

Ferien går til England(Bristol),til min nygjennfunnene venninne Sally.Vi har ikke sett hverandre på 16år,men fant igen hverandre igjennom facebook selvfølgelig(flott oppfinnelse den fjesboka gitt).

Rart det der,har man hatt et godt vennskap er det utrolig lett å finne tilbake til hverandre med en gang. Blir glad av sånne ting jeg:)))

Vi ble sporenstreks invitert til å komme å bo hos henne og familien,og jeg gleder meg villt. Kanskje det til og med blir litt shopping.

Utformimg av bloggen.

Hei,
Jeg er lite fornøyd med utformingen av bloggen min,hadde satt pris på noen tips om hvordan jeg kan få den til å se litt hyggeligere ut.

Har ikke peiling på data så bruksanvisningen må være ganske så detaljert.Tenker på bilder og ting og tang som dere har på deres blogger.

Alle tips mottas med takk. Ha en flott dag.

"Rotegnomer"

Nå har de små rotegnomene vært på fære igjen! jeg er ikke hel sikker på hvor i muldvarphula de bor,men jeg vet de er her.

Vi kan da umulig rote så fælt;)kan overhodet ikke huske at det så sånn ut når jeg la meg i går???????????
Hm,kanskje jeg går i søvne å roter? Nei,det vet jeg at jeg ikke gjør,og jeg har tatt senilighetstesten på Facebook og det gikk over all forventning.

Lurer på hva sånne rotegnomer spiser,tenker på å legge ut feller. Det er ihvertfall ikke hybelkaniner,da hadde de vært utrydda for lenge siden.

Så i dag skal jeg bruke dagen på å rydde opp etter gnomene og prøve å finne ut hvor de bor.

Neida,det har ikke tippa helt,ikke enda.
Ha en super fastelavenssøndag!

Å bli kjent med seg selv.

Det å bli kjent seg selv på godt og vondt er ikke alltid lett.Mye hverdag som kommer i mellom.

Men i ensomheten må man bli kjent med seg selv,og faktisk prøve å like endel av de sidene man har. Det er jo ingen andre der,så valget er ikke stort.
Jeg ble veldig godt kjent med meg selv og hvordan jeg reagerte i forskjellige situasjoner og utfordringer livet bestemte seg for å utsette meg for.

Ble veldig selvalanalytisk,og da måtte jeg stole på at de avgørelser jeg tok var de rette. Og jeg må si at jeg ble nok et bedre menneske av opplevelsen.

Egentlig fant jeg ut at jeg har aldri tatt tid til å bli kjent med meg selv,og glad i de gode sidene jeg fant ut at jeg hadde. Jeg fant selvfølgelig noen som jeg ikke var like begeistret for,og de har jeg brukt mye tid på å jobbe med.

Men vi mennesker er ikke perfekte,og det blir aldri jeg heller. Men det har heller ikke vært målet mitt,det er å like meg selv for den jeg er. Jeg fikk for mange år siden et veldig godt råd fra en god venn.Vær ærlig mot deg selv,og det er det mye sannhet i.

All selvransakelsen har ført til at jeg ser jeg har gjort mange feil underveis,men noen går det heldigvis ann å rette opp,så i går var vi hjemme hos en av de jeg skjøv fra meg en gang i livet. Vennskapet har heldigvis overlevd,og er nå faktisk sterkere enn det engang var. Det gjelder bare å være åpen mot livet,så er det utrolig hva jeg nå ser i andre mennesker. Nye mennesker,som jeg før ikke kunne tenkt på å snakke med,langt mindre blitt venn med. Men det er vel sånn det blir når en endelig kommer ut av et stort svart hull og lyset begynner å slippe inn i de små sprekkene,

Det er nesten aldri forsent.

Hjernen min-en kommode?

Jeg har i mange år betrakta hjernen min som en kommode. En kommode med halvparten av skuffene ute.

Det er liksom aldri ryddig,med alle skuffene igjen,og tankene der de skal være. Jeg tar ut en "tanke",tenker litt på den,og drar ut en til osv.
Tilslutt blir det så mange "tanker" som henger å dingler utenfor skuffene at jeg begynner å glemme nøkler,så er det lommeboka som er borte.

Som poden så kjekt så til meg; mamma,en dag glemmer du hvor du bor! Jeg måtte jo innrømme at jeg har vært inne på tanken etter å ha glemt å gå av toget og bussen.
Godt det ikke er holdeplasser på flyet,da hadde jeg vel havna i Polen i stedet for Tyrkia,eller blitt med til Egypt hvis det hadde gått lenger.

Prøver liksom å rydde opp i tankeskuffene innimellom,men det funker bare halvveis på en måte.
En annen ting er at jeg tenker best når jeg beveger meg,noe som kan bli veldig flaut når jeg går på gata og snakker med meg selv. Veldig takknemlig for mobilen,går ann å late som jeg faktisk prater med noen. Helt til den ringer,da øker flauhetsgraden noe voldsomt.

Skulle gjerne kasta noen gamle utbrukte "tanker",men det er værre. Har prøvd,men de sniker seg tilbake i skuffen igjen. så henger de på utsiden igjen,osv.
Synd det ikke går ann å forsegle enkelte skuffer,det hadde vært deilig.Det var mine tanker om en personlig kommode.
Ha en flott dag:)

Tanker fra en 12åring

Ved et beøk til min sønns far for engod stund siden ble det som det ALLTID snakket om sykdom(hans selvfølgelig,han er et vandrende sykdomsleksikon).
Etter en laaaaaaaaaang halvtime ble jeg relativt frustrert og kom med følgende kommentar: Jeg har aldri den luksusen å kunne være syk jeg.

De som kjenner meg forstår at det jeg mente var at jeg som eneforelder uten noen for for avlastning aldri kan legge meg ned å bare være syk uansett hvor dårlig jeg er. Sånn er det bare,og jeg pleier egentlige aldri å tenke noe særlig over det.Men denne gangen ble jeg provosert til å slenge litt med leppa.

Jeg fant på en eller annen slapp unnskyldning for å komme meg derifra,det mest deprimerende sted jeg kan tenke meg. Jeg er sikker på at de stakkarne som lever på søppledynga i et U-land har mer positive tanker enn han.

Vi kom oss opp i bilen,sønnen min så lenge på meg før han lurte på om det var en luksus å være syk! Jeg kunne bitt tunga av meg,ikke lett å forklare den der uten at han fikk skyldfølelse for å være født stakkar. Men jeg fikk rodd meg i land denne gangen også.

Mennesker som velger å sette seg selv og sine utallige problemer(virkelige og uvirkelige)foran sitt eget barn er det noe fundamentalt galt med spør du meg.Eller velger å sette seg selv så høyt at de pøver så godt de kan å dø på trass finnes det rett og slett ikke ord for. og tro meg,jeg har prøvd å finne ord i mange år.

Jeg klarte jo selvfølgelig å skrive mye mer en det jeg skulle,en av mine mange svakheter.

En tanke til dere fedre som eventuelt leser dette,spør deg selv hvor mange timer i døgnet du tilbringer sammen med ditt barn. Og da mener jeg ikke i samme rom,men virkelig gir barnet full positiv oppmerksomhet. Eller er jobben,forballen,kompisene,utepilsen,oppussing,bilen,rotet i huset,kjeftinga viktigere?
Tenk! De er barn kun noen få år av livet,går du glipp av det får du det aldri tilbake!

Takk for meg for denne gang.

Barndommen

Barndommen ja,det var tider det. Den gangen det var gøy at vinteren kom! Vi bare venta på de første snøfuggene skulle begynne å dale sakte og stille nedover i lufta. Lykkefølelesen spredte seg igjennom kroppen og bare tanken på at nå ble parken sprøyta med vann og skøytene ut av kjelleren gjorde at jeg løp hjem fra skolen.
Alle var der,alle unga i hele gata. Vi lekte alt som bare gikk an på en is,og det kosta ingenting.
Det var alltid noen snille mammaer som kom med varm sjokolade til oss,noen ganger hjembakte boller.
Vi var ute fra vi kom hjem fra skolen til vi la oss,bare med et lite middagsopphold. Ingen hadde pc'er(de ble ikke oppfunnet på mange år),vi hadde knapt nok tv med en kanal. Ingenting kunne utkonkurere skøytene.
Som jeg savner min lykkelige,bekymringsløse barndom,og så glad jeg er som har akkurat de minnene.Det var akkurat en slik barndom jeg ville min sønn skulle få men virkeligheten kom i veien.

Snø.snø,snø

Nå er jeg såååååååååå lei a den fordømte snøen at jeg spyr snart,nå har vel til og med de mest ivrige fått nok snø i skiløypene sine. For meg er den kun til stir irritasjon. Bilen er nedsnødd,jeg ladder ut av en dårlig måkt gårdsplass og trøker meg inn i en like dårlig parkeringsplass på jobb.
Jeg er å hvir i trynet at hvis jeg går forbi et begravelsesbyrå er jeg i fare for å bli taua inn og stappa ned i ei kiste! Pluss at halsen begynner å bli sår og sønnen min er skikkelig dårlig med høy feber,masse snørr og hele dritten.
Tkkae meg til sol og varme,lange deilige lyse dager og sol som steiker på kroppen der jeg ligger midt i sola og gor blanke i alle advarsler om hudkreft og gud veit hva. Da føler jeg at blodet pumper gjennom kroppen og at jeg LEVER!
Nå drar jeg meg opp av senga for å dra meg på jobb,drar meg igjennom butikken for då å fra meg hjem for å ramle ned på sofaen foran tv'n og vente på at det blir seint nok til å legge meg. Faen,nå er jeg lei av å vente bort 6mnd(minst) vært år ! Ikke kom til meg å si det er noe positivet med snø,det finnes IKKE. Jeg er så negativ jeg bare vil,fordi dette er min blogg og jeg kan være så negativ jeg bare vil. Så det så. Så kommer den flotte vinterferien,ferie? nå? i kulda?
Ikke i det hele tatt, måtte blitt til syden det da,helst Karibia. Men det ha jeg jo sikkert råd til,alenemor og dårlig råd. Ha ha. Jeg er i dårlig humør og det er min rett. Kroppen verker som bare faen,den hater også kulda. Den som bare kunne paka og flytta til varmere strøk!