Fattighuset.

Joina et eller annet på facebook til støtte for fattighuset som trengte ting! Hun hadde ringt rundt fordi hun hadde en masse ting hun ikke trengte,flott det tenkte jeg og kasta meg på.

Hun hadde rett i at Fretex har prisa seg ut av markedet for oss med dårlig økonomi(for min del hadde virkelig dårlig økonomi en relativt lang periode for noen år siden).Ikke det at jeg er rik nå heller,men jeg holder huet så vidt over vann og poden får de meste han trenger og litt til).Og for meg er det viktigst. Det er ingen hemmelighet,velger man å leve alene med et barn har man trang økonomi,sånn er det bare.

Men det var Fattighuset og Frelsesarmeen jeg skulle si noe om. For endel år siden satt jeg igjen med poden og en madrass,resten forsynte eksen seg med. Høres blodfattig ut fra min side,men de som kjenner han forstår hvorfor det ble sånn.

Etter 6ukers opphold på krisesenteret fikk jeg meg en leiglihet jeg ikke hadde råd til enkelt og greit. Alle leilighetene i det området poden gikk på skolen var så dyre,og det ble ramaskrik fra eksen når jeg ymta frampå at jeg tenkte på å flytte ut av
Oslo.

Jula kom,og min gode venninne og jeg så jula nærme seg med raske skritt,og det meste av inntektene gikk rett og slett til husleie og det mest nødvendige av mat.

Vi så på nyhetene hvor fattighuset sto fram og hadde altfor mange julegaver, nesten ingen kom å henta(det var visst gode tider for mange den gangen).

Vi bare så på hverandre,nikka og visste hvor vi skulle neste dag. Vi dro ned og fikk ikke bare julepresanger,men mat også.

Og presangene var nye,fine og passe for alder og kjønn på barna. Så jeg støtter mer enn gjerne fattighuset,har faktisk funnet klær som jeg skal ned og levere til helga.

Det de mange ikke tenker på er at de fleste er bare en eller noen få lønninger fra å havne i en slik situasjon.

Det gjelder bare ikke å få panikk,det finnes steder å henvende seg. For 3 år siden satt jeg igjen i en vanskelig situasjon(det høres ut som jeg er helt håpløs),men det har mye med selvtillitt å gjøre dette,og troen på seg selv som fort kan forsvinne når andre behandler deg som et vegg til vegg teppe over flere år. Ja,jeg snakker om hannkjønn. Men det er en annen historie.

I alle fall,jeg er "god" på digresjoner,for 3 år siden var jeg i en situasjon hvor jeg måtte henvende meg til Frelsesarmeen for å få mat,og for en flott arme' det er.
Ingen spørsmål om noe,bare en vennlig mottagelse med kaffe og kjeks. Etter noen gangers henting fikk vi til og med velge hva slags mat vi ville ha.

Så for min del er jeg utrolig takknemlig både for fattighuset og frelsesarmeen,og støtter mer enn gjerne begge og oppfordrer de som har noe å gi bort til å gjøre de samme. Det er fler en du tror som er i vankelige situajoner i livet,de er bare så gode til å skjule det.