Barndommen ja,det var tider det. Den gangen det var gøy at vinteren kom! Vi bare venta på de første snøfuggene skulle begynne å dale sakte og stille nedover i lufta. Lykkefølelesen spredte seg igjennom kroppen og bare tanken på at nå ble parken sprøyta med vann og skøytene ut av kjelleren gjorde at jeg løp hjem fra skolen.
Alle var der,alle unga i hele gata. Vi lekte alt som bare gikk an på en is,og det kosta ingenting.
Det var alltid noen snille mammaer som kom med varm sjokolade til oss,noen ganger hjembakte boller.
Vi var ute fra vi kom hjem fra skolen til vi la oss,bare med et lite middagsopphold. Ingen hadde pc'er(de ble ikke oppfunnet på mange år),vi hadde knapt nok tv med en kanal. Ingenting kunne utkonkurere skøytene.
Som jeg savner min lykkelige,bekymringsløse barndom,og så glad jeg er som har akkurat de minnene.Det var akkurat en slik barndom jeg ville min sønn skulle få men virkeligheten kom i veien.
fredag 13. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ikke ta sorgene på forskudd for han er ikke så gammel og det kan tenkes han faktisk sitter og tenker på barndomen sin og synes at det var den beste barndom.Kansje han tenker det samme som deg:)))))
SvarSlett