Å bli kjent med seg selv.

Det å bli kjent seg selv på godt og vondt er ikke alltid lett.Mye hverdag som kommer i mellom.

Men i ensomheten må man bli kjent med seg selv,og faktisk prøve å like endel av de sidene man har. Det er jo ingen andre der,så valget er ikke stort.
Jeg ble veldig godt kjent med meg selv og hvordan jeg reagerte i forskjellige situasjoner og utfordringer livet bestemte seg for å utsette meg for.

Ble veldig selvalanalytisk,og da måtte jeg stole på at de avgørelser jeg tok var de rette. Og jeg må si at jeg ble nok et bedre menneske av opplevelsen.

Egentlig fant jeg ut at jeg har aldri tatt tid til å bli kjent med meg selv,og glad i de gode sidene jeg fant ut at jeg hadde. Jeg fant selvfølgelig noen som jeg ikke var like begeistret for,og de har jeg brukt mye tid på å jobbe med.

Men vi mennesker er ikke perfekte,og det blir aldri jeg heller. Men det har heller ikke vært målet mitt,det er å like meg selv for den jeg er. Jeg fikk for mange år siden et veldig godt råd fra en god venn.Vær ærlig mot deg selv,og det er det mye sannhet i.

All selvransakelsen har ført til at jeg ser jeg har gjort mange feil underveis,men noen går det heldigvis ann å rette opp,så i går var vi hjemme hos en av de jeg skjøv fra meg en gang i livet. Vennskapet har heldigvis overlevd,og er nå faktisk sterkere enn det engang var. Det gjelder bare å være åpen mot livet,så er det utrolig hva jeg nå ser i andre mennesker. Nye mennesker,som jeg før ikke kunne tenkt på å snakke med,langt mindre blitt venn med. Men det er vel sånn det blir når en endelig kommer ut av et stort svart hull og lyset begynner å slippe inn i de små sprekkene,

Det er nesten aldri forsent.