onsdag 18. mars 2009

Den store varme gule kula.


Takk og lov,der kon du endelig fram du herlige sol. Nå har kroppen vært frossen helt inntil sjela i altfor mange måneder.

Men nå virker det som det er håp i sikte,snøen smelter,det sildrer overalt. Blodet blir langsomt oppvarma og muskelknutene løser seg langsomt opp. Livet,sinnet,tankene,alt blir lysere. Til og med støvtøking blir delvis lystbetonet.Vel,nesten da.

Jeg gleder meg alltid til sommeren,men jeg kan si med sikkerhet at jeg aldri har ønsket den stor varme gule mer velkommen.

2 kommentarer:

  1. Jeg er så enig, gleder meg til å ligge i sola, til å grille på verandaen, til camping sessongen starter, til varm sand mellom tærne, til "små sko" istedenfor støvletter, til at å bruke jakke er noen man bare gjør på kvelden, til rosene mine i hagen titter frem, til lukten av saltvann og tang, til båt turer aaaaaaaaaaah, vet du at det skal bli så deilig!

    SvarSlett