søndag 15. mars 2009

Tog


Jeg har nevt min kjære fars sans for humor tidligere. Han hadde også sin forklaring på hvor alle tog kom fra.

Vi gikk ofte tur han og jeg,og rett som det var hørte vi tog som gikk forbi(vi var ofte i Nordmarka),og hver gang kom han med den samme kommentaren ;Der gikk toget til Mysen!

Ok,når man har hørt det mange nok ganger et helt lite liv tror man på sjefsoraklet atter en gang. Så i min verden gikk alle tog til Mysen,ferdig med det.

Stor var min overraskelse en gang vi skulle ta toget alle sammen,og vi skulle ikke til Mysen. Vi skulle til Movann! Jeg var i en fullstendig forvvira tilstand på hele trikketuren til Østbanen som det het den gang.

Jeg kunne bare ikke fatte hvordan de hadde tenkt at dette skulle gå,jeg hadde jo spurt flere ganger om Movann og Mysen var samme sted! Helt til sjefsoraklet ble litt småirritert i stemmen,og da ga jeg opp og bare tråkka med.

Vi ramla inn på toget og der satt jeg da og fatta null. Endelig kom vi til Movann(det var en lang reise for ei byjente),og alt hadde gått bra!

Jeg svelgte hardt,så strengt på oraklet og forlangte en forklaring. Først så han ut som om han hadde ramla ned fra den berømte månen,så gikk det opp at han faktisk var årsaken til min totale forvirring.

Han dro meg til side og forklarte at han hadde nok ikke tenkt seg så veldig godt om og mens vi gikk til hytta vi skulle besøke åpnet det seg en helt ny verden med togskinner for meg.

I ettertid er jeg selvfølgelig takkmenlig for all vranglære jeg ble utsatt for,det har gitt meg mange gode minner.

2 kommentarer:

  1. jaja, det går alltids et tog - er det ikke det man sier da?
    Har en svigerfar jeg som er en sånn tullebukk, det tok meg flere år å vite når han tullet og når han var alvorlig.
    Tror det er en sånn genegreie at enkelte vrir og vrenger på alt mulig!

    SvarSlett
  2. Ja jeg har vel mine mistanker ja,må vel bare innrømme at jeg har arva endel av egenskapene hans når det gjelder humor. Men ikke når det gjelder vranglære av små barn. Ikke at de er så lett å lure lenger heller. Men når det gjelder å være rappkjefta ligger det nok i genene ja.

    SvarSlett