Denne gangen gjelder det ikke oss,men eksen. Han har to barn som han mer eller mindre gir fullstendig beng i,og en av dem har bursdag i dag.
Men faren er i Thailand og nyter sin nye "familie" og leker pappa dernede. Og der sitter sønnen i Norge og er veldig skuffa og lei seg fordi han ikke engang har fått en tekstmelding fra dusten. Det er jo ikke første gang det skjer,han gjør det samme med datteren sin. Men siden det er faren deres gir de liksom aldri opp håpet,men blir like skuffa hver gang. Etter å ha kjent faren i endel år forundrer det meg enda hvor egoistisk det er mulig å bli. Selv om ungene er voksne,er de alltid barn for foreldrene. Det er nå min mening,så nå har jeg sent han en heller skarp sms om hva jg mener om saken. Håper den nye dama som han besøker flittig der nede blir sur og sjalu,hun skjønner jo ikke en bokstav norsk. Men jeg slang på navnet mitt,og jeg vet han har fortalt om meg og at hun er sjalu på meg.
Det gjelder julepresanger også,han klarte å dra hjem til dattera si på julaften og ga henne et julekort! Bare det,et julekort! Ikke at jeg har så god erfaring med min egen sønns far,men poden får i hvert fall jule og bursdagspresang.
At han bruker penger på turer til Thailand 3-4 ganger i året og drikker seg dritings hver helg er nå en ting,men å glemme bursdagen til sønnen sin er en helt annen. At jeg bryr meg mer om ungene hans enn han gjør er helt på trynet mener nå jeg. Men det virker jo faktisk som om det er det som er tilfellet. Gjett om han skal få så øra henger når han kommer hjem.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Utrolig dette her vet du!
SvarSlettOg når en setter ting i perspektiv så blir det nesten enda værre..
Jeg mener Pappa`n til Poden din, er jo en nærvebundt og rimelig pilleavhengig og idet hele tatt ikke helt god, det har jeg jo fått med meg i årenes løp..
Og når han får til å gratulere med dagen og gi presanger og kort, så burde jaggu han som oppholder seg i Thailand klare det også i forhold til sine barn!
Det er heller labert å glemme barna sine på fødselsdager.
Godt de har deg da Lisbeth som husker på dem til tross for at dere ikke har blodsbånd til hverandre what so ever...
Ja utrolig er ordet,helt klart.
SvarSlettVi har jo funnet ut ifelleskap (barna hans og jeg) at grunnen til at jeg traff faren deres var kun for at jeg skulle bli kjent med dem.
Og det kan jo virke som om det er den nakne sannhet her.
Det blir litt dumt å sitte å sippe i fylla fordi han er så ensom når han behandler sitt eget kjøtt og blod på den måten. Men det er lenge siden håpet drukna her. Blir bare så lei meg på deres vegne,jeg regner med at det er vel alltid et håp om forbedring så lenge han puster. jeg skjønner det ikke,bare godtar det.
Til og med poden har slutta å håpe når det gelder sin pappa(tror jeg),men han blir veldig sint når han har vært i kontakt med faren sin. Og det er jo fullt forståelig. En dag smeller det,han må bare bli litt eldre. For der er det mye aggresjon det er helt sikkert.
Vet du at det forstår jeg godt...
SvarSlettAt Poden blir skuffet og sinna mener jeg!
Og når det gjelder Thailand - fareren, hadde jeg vel ikke akkurat holdt pusten i påvente av at han skulle skjerpe seg!
En annen ting Lisbeth, du har et innlegg om å legge seg ut i solen og flørte sommeren frem, men det har forsvunnet under mystiske omstendigheter!
Ha en GLAD dag!
Solflørter'n ble funnet,satte ut etterlysning via Interpol. Den hadde gjemt seg hos Diplomis.
SvarSlettThailandsfarer'n er oppgitt forlengst,det er bare unga hans som aldri gir opp håpet uansett hva jeg sier. De blir like skuffa og overraska hver gang.Sukk.
En som er født superego forandrer seg aldri.
Poden min har i hvertfall innsett at det ikke er noe håp i det hel tatt,det er vel derfor han blir så sint. Og det har jeg full forståelse for,man får som regel som fortjent her i livet. Karma kaller jeg det.