Det finnes enda gentlemen.

Jeg var en tur på Ikea i går,det er jo like fullt av spenning og urfordringer hver gang. Spenningen består av om de har det jeg skal ha på lager og utfordringen er om jeg får det jeg har kjøpt inn i bilen. Det er faktisk utrolig hvor mye jeg får stappa inn i rumpa på kengu (bilen),dessuten har jeg vært såpass med at jeg faktisk har målt på forhånd. En anen utfordring er at de har en vane av å pakke hele møbelet i et stor og tung pakke.

Nå er jeg 160cm høy og veier ikke mest,pluss at fiskebolle musklene i armene har ikke sett et treningsstudio siden 80 tallet. Denne gangen var det salongbord jeg hadde bsetemt mg for å kjøpe,så jeg feg fant anvist hylle og fikk stabla den på tralla. Der har jeg fått en viss teknikk.

Men så var det å få den inn i Kengu's bakdel uten at han gjorde det altfor vanskelig for meg. Men i går var han vrang,tror han hadde stått opp med feil hjul. Han gjorde sterk mostand mot å få et salongbord innført i baken.

Mens jeg sto og delvis kjefta og godsnakka med Kengu kom det en mann i sin beste alder og stod og kikka litt på meg med hodet på skakke og lurte på om jeg snakka ofte med bilen min. Jeg svarte som sant var at vi ofte hadde disse enveissamtalene,han flirte litt og mumla noe om damer og biler osv.

Men han plukket i hvertfall bordpakka opp som en liten flis og Kengu måtte kapitulere der han fikk pakka stappa inn i sin bakdel. Så det finnes heldigvis gentlemen enda og det er pingla glad for.