Lett å lure.

Barna i dag er jo som vi vet veldig opplyste i forhold til hva mange av oss foreldre var. Det kommer jo litt ann på alder,men jeg er jo ikke den yngste på laget for å si det sånn.Det har mye med informajon de yngre tilegner seg i vår verden av teknologi.

Min kjære far var litt av en skøyer,de som kjente han og ble utsatt for hans mange kommentarer vet det.

Jeg vokste opp på Thoshov og hadde Akerselva som nærmeste nabo,bokstavlig talt. Jeg så rett ned på elva fra vinduet. Det var lenge før det ble "fint" å bo på Thorshov,men vi var stolte av stedet vi.

Men tilbake til elva,den hadde mange forskjellige farger,brun,grønn,blå osv. Det kom litt ann på hvilken fabrikk som slapp ut møkka si den dagen.
En dag sto jeg å studerte den litt og inni en vik var det helt blått. Hm,det var mystisk for resten av elva var brun.
Jeg spurte sporenstreks min far for han visste jo alt,han var jo tross alt helten min. Det er der blekkspruten bor kom det tørt mens han titta på med over brilleglassa.

Det var spennende,en blekksprut,rett utenfor vinduet! Dette var en nyhet som måtte spres blandt unga i gata så fort som mulig. Som tenkt så gjort,det tok ikke mange minuttene før alle var samle nede ved elva for å se på "blekkspruten". Den ble jo større og større etter som fantasien tok tak i oss. Og farlig,den spiste visst unger også. Så nåde den som datt uti.
Blekkspruten var et mye omdiskutert emne den sommeren.

I min sønns første 6 leveår bodde vi gangske nære Akerselva og vi gikk hyppige turer der,alle de "flotte" fargene hadde forsvunnet og vannet relativt rent.

Men ivrig som man er etter å fortelle barna fra man selv var liten begynte jeg å fortelle om blekkspruthistorien. Jeg kom så langt som til Akerselva og blekksprut før han så på meg og kom med følgende kommentar; Trodde du virkelig at det var blekksprut i ferskvann mamma?
Den hadde jeg ikke regnet helt med da,og plutseig gikk liksom lufta helt ut av hele greia. Det var da det gikk opp for meg at det er ikke alle historier som tåler å forflytte seg til neste generasjon. Men for meg er den et kjært minne.