onsdag 11. mars 2009
Stella,den lykkelige katten
Vårt kjære familiemedlem,katten Stella vært puslete en stund,bare fulgt etter meg,ville ikke gå ut og var heller småspist. Det tok en stund før det gikk opp for matmor at det var noe som faktisk feilte Stella. Hun er nemlig veldig redd fyrverkeri og hater kulde,så jeg trodde i mitt enfold at hun rett og slett ikke hadde lyst til å gå ut.
Helt til en kveld hvor jeg hadde hjernen min for meg selv et par timer(den pleier å være okkupert av poden og bekymringer),hvor jeg begynte å rote langt inne i hjernekartoteket og fant noe informasjon fra et veterinærkurs jeg gikk på for 20år siden. Svaret var enkelt nok det,det stakkars dyret hadde jo innvollsorm. Kengu(bilen) og jeg hoppa bort til apoteket å kjøpte nødvendig medisin.
Det tok to dager før Stella ble en gladpus igjen,heldigvis. Men at hun skulle bli så lykkelig var overraskende. Hun ble helt skrudd,løp rundt,åla seg rundt og skravla som en hel syklubb alene. Poden og jeg bare så på hverandre og rista på våre individuelle hoder.ADHD katt mente han. Dette var i går kveld,i natt ble det bare værre og kl 03,00 i natt ble hun satt på dør,da hadde matmor fått nok av nyfunnen lykke.
Men jeg må jo si i etterpåklokskap at jeg sitter igjen med litt dårlig samvittighet for at vår elskede katt har hatt det vondt. For når hun blir så sprø av lykke for å ha fått en markkur må hun jo ha hatt det ganske ille. På en annen side er jeg litt stolt av å ha funnet ut av det og veldig glad for pengene jeg sparte ved å slippe et besøk til dyrlegen. Så noen ganger kan det være nyttig å lagre informasjon over lengre tid i hjernekommoden min.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Godt å høre at hun er på bedringens vei da... om enn noe hyperaktiv..
SvarSlettJeg får si som sønnen til ei venninne av meg jeg da(som tok feil av ADHD): Kanskje katten din har ADSL kikk!
:)),den var god.Hun har blitt litt roligere,men er fremdeles rar. Det er jo alle dyra mine når jeg tenker meg om. De er vel miljøskada tror jeg.
SvarSlettDer kan du se,hjernen er der den;))Ikke noe feil på den skjønner du.Jeg kan være enig med deg om at dyrene dine er spesiele,men de er vel som eieren da;))hehe Ikke vondt ment da:))
SvarSlettSom eieren ja,det er greit. Har vel kommer fram til samme teori selv.
SvarSlettHar jo alltid hatt rare dyr,eller det er vel jeg som påvirker dem til å bli det. Nå har Stella fått løpetid så det holder. Hun har nok spytta ut p-pilla i smug. Håper det ikke blir kattunger,eller forresten,jeg vil gjerne ha unger jeg. Det spørs vel heller på Kong Salomon om han blir like glad. Jeg behøver jo ikke å si noe,han synes sikkert alle katter er like. Hehe.